Om Labromuseene
Labromuseene består av Norsk Vassdragsmuseum, Numedalslågens Fløtingsmuseum og Norsk Vegmuseum Region Sør/Buskerud. Navnet Labro betyr ”Brua over Lågen” og ligger sør for Kongsberg i de naturskjønne omgivelsene ved Labrofossen.
Vassdragsmuseet har tilholdssted i Labro kraftstasjon, og formidler den lokale og nasjonale krafthistorien. Fløtingsmuseet ligger i Damhuset, og viser hvordan skogsdriften og tømmerfløtingen i Numedalsvassdraget foregikk. Vegmuseet har i dag et mål om å presentere veghistorien i Region Sør.
Labro-området har også en spennende forhistorie; gravhauger viser at det har vært mennesker her helt siden bronsealderen. Nedenfor fossen ligger også et fortidsminne fra bronsealderen, som er enestående på denne kanten av landet - Olsberget, et svaberg med helleristningsfelt.
Norsk Vassdragsmuseum ble offisielt åpnet av forskningssjef Per Einar Faugli i NVE med H.K.H. Kronprins Haakon Magnus til stede i juni 2000. Museet er lokalisert i Labro kraftstasjon. Denne kraftstasjonen er tegnet av Herman Major Backer og var ferdig i 1910. Den ble bygget av Labro Træsliberi, men ble raskt kjøpt av Drammen kommune som drev den videre gjennom Drammen Elektrisitetsverk.
I januar 1994 raste langveggen og taket i maskin-salen på kraftstasjonen. Eieren, Drammen Kraft AS (nå Å Energi), måtte da ta stilling til hva man ønsket å gjøre med bygningen. Valget stod mellom å rive eller å gjenreise bygningen. Det var uansett ikke lenger aktuelt å bruke kraftstasjonen til kraftproduksjon og man fant derfor at fremtidig bruk av bygningen var begrenset til museal virksomhet.
I et samarbeid mellom Drammen Kraft og Lågdalsmuseet fant man at området og kraftstasjonen var godt egnet til et vassdragsmuseum. Etter at finansiering var på plass ble det besluttet at bygningen skulle gjenreises.
Etter at Labromuseene, Norsk Vassdragsmuseum og Numedalslågens Fløtningsmuseum ble åpnet i 2000, ble Labromuseene utvidet med Norsk Vegmuseum Labro i 2002.