Bjørøya - Bjøreøya - Bjørøen (Eya)
Kjært barn har mange navn, Bjørøya som ligger idyllisk til i Krøderfjorden var opprinnelig landfast med Leirslandet ved Maritangen, (ved dagens bru) og hørte under gården Bjøre. Det ble ganske tidlig ryddet en husmannsplass her. De to siste husmannsfamiliene bodde her i siste halvdel av 1800-tallet.
Thea og Svend Haug
Svend Svendsen (Schartum) Haug (1832-1891) og Anna Mathea (Thea) Sveaas (1839-1923)
Mollerud heter en liten gård oppunder fjellet Grågalten på vestsiden av Prestfoss i Sigdal. Svend ble født her i 1832.
Lille Svend tilbrakte sine første år på Mollerud, men da han var fire år flyttet familien fra Mollerud til Skartum, som hans far da hadde tatt igjen på odel, etter at den hadde vært ute av familien. Imidlertid klarte faren ikke forpliktelsene ved gårdskjøpet, og de måtte gå fra gården igjen alt i 1838, en hendelse som skal ha gjort dypt inntrykk på Svend. Familien flyttet da nedover dalen til Solumshengslet på Solumsmoen, som de senere, i 1853, kjøpte. Solumshengslet var dengang et sentralt sted for Sigdals tømmerhandel, og faren prøvde å livnære seg i denne trelasttrafikken.
Da Svend ble konfirmert 24/10-1847, ga moren ham sin oppsparte kapital - 12 spesidaler - (tilsv. ca. 40 kr.) hvormed Svend startet sin karriere som handelsmann. Det var selvsagt tømmerhandel som var det naturlige valg med hans miljøbakgrunn. Han begynte i det små, og i det lokale distrikt han kjente, først som oppkjøper for andre trelasthandlere, men med talent og innsikt startet han snart for seg selv og økte etter hvert virksomheten betydelig. Med lokalkjennskap til Simoas skogtrakter kunne han gjøre fordelaktige innkjøp, som han videresolgte til Drammens eksportører.
Fra hjembygda utvidet han så sitt handelsområde, så det i løpet av kort tid kom til å omfatte større deler av Drammensvassdragets skogområder. På de små lokale markeder, som i den tidens trelasthandel spilte en sentral rolle, var han alltid en lei konkurrent for Drammenskjøpmennene.
13.desember 1859, altså nesten 28 år gammel, giftet han seg med den 20 år gamle Anna Mathea Sveaas, eldste datter av trelasthandler og gårdbruker Christen Sveaas og Kirsti Johannesdatter Stuverud. På samme tid kjøpte han gården Haug ovenfor Åmot på Modum, hans kones barndomshjem, av sin svigerfar. Etter gårdskjøpet kalte han seg Svend Haug.
Landstedet
I slutten av 1880-årene ville Svend Haug bygge seg landsted. Tidsånden lå til rette for dette.
Ekteparet valgte seg Bjørøya til sitt prosjekt. Svend var vel kjent i området her som lå i hjertet av hans forretningsdistrikt. Beliggenheten var storslått.
Thea og Svend Haug bygslet Bjørøya først noen år fra 1890 før Thea i 1902 fikk kjøpt øya av Erik T. Bjøre for 22.500 kr.
På toppen av øya lot Svend en av tidens kjente arkitekter, Herman Major Backer (1856-1932), tegne et sommerhus. Huset ble bygget i overdådig sveitserstil og ble kalt «Villa Fridheim».
Over 1000 m2 grunnflate fordelt på to hovedetasjer, kjeller, loft og tårnrom. Byggingen startet i 1890, og villaen sto først ferdig i 1892 etter Svend Haugs død.
Huset var blant annet et av landets første som fikk installert sentralfyr. Det var også et av landets første prefabrikerte hus. Villa Fridheim, eller «Bjørøen» som det alltid ble omtalt i familien, var familiens Haugs feriested og noen år bosted, helt frem til omkring 1912.
Villa Fridheim besto av prefabrikerte elementer, produsert ved Svend Haugs sagbruk i Drammen. Elementene ble fraktet på jernbanen til Krøderen og med hest og slede / båt derfra.