Herregårdshaven gjenoppstår! - Fossesholm Herregård

For et par hundre år siden lå det en praktfull have på Fossesholm Herregård, med lysthus, springvann og klippede hekker. Herregårdshaven var Eikers største og flotteste, bugnende av blomster og grønnsaker. Siden har haven blitt borte. I over 20 år har vi lett etter herregårdshaven som forsvant, og gradvis har den avslørt sine hemmeligheter.

Takket være en generøs gave fra Sparebankstiftelsen DNB pågår arbeidet med å anlegge herregårdshaven på nytt, med innvielse høsten 2025.

Formalhaven fra 1700-tallet

I dag fremstår Fossesholm i store trekk slik ekteparet Jørgen von Cappelen og Magdalena Darjes moderniserte gården i 1760-årene. I løpet av en tiårsperiode ble Fossesholm forvandlet til et praktanlegg i rokokkostil. Fra første stund hadde haven høy prioritet, og nye mistbenker var blant det første de anskaffet.
I tråd med 1700-tallets europeiske idealer ble Fossesholm fornyet som en forskjønnet gård, hvor det nyttige og estetiske gikk hånd i hånd. På sørsiden av tunet strakte formalhaven seg ut med velpleide hekker og grusganger. Nærmest huset lå prydparterret med blomster, mens den nedre delen av haven var avsatt til urter og grønnsaker. Det var et statussymbol i seg selv – planter som asparges og salat ble hverken dyrket eller spist på bondegårder. Herregårdshavene hadde både praktisk og representativ funksjon. De forsynte husholdningen med planter til mat, kosmetikk og medisin – men var også kunnskapsarenaer, hvor nye planter og odlingsmetoder ble utviklet og spredt.

Lysthuset og haven på «Ege høien»

Med opplysningstiden på 1700-tallet fulgte et nytt syn på naturen, som nå ble ansett som en kilde til rekreasjon og ettertanke. Hager i landskapsstil ble moderne, med asymmetrisk beplantning og buktende stier og strømmer. Det bølgende, fruktbare landskapet på Eiker var helt i tråd med tidens skjønnhetsidealer. Under godseier Otto Omsteds korte eiertid (1785–89) ble det utført en rekke forbedringer på gården og godset. En haug, kalt «Ege høien», bak tunets sørøstre hjørne ble sprengt bort. Det ga stein til et nytt vinterfjøs – Steinfjøset, som fremdeles står – og plass til en betydelig utvidelse av haven.
Det sentrale punktet i den nye haven var et lysthus med utkikksbalkong, omringet av en hesteskoformet dam. Anlegget vises tydelig på et kart fra 1789, og grunnmuren og damanlegget ble gjenfunnet under en arkeologisk utgravning i 2016. Dagens lysthus med dam stod ferdig i 2018, etter forbilde fra lysthuset på Odals verk.

Jakten på herregårdshagen

Generelt sett er gamle haver dårlig dokumentert – når de først var anlagt representerte de liten omsettelig verdi, og ble ofte utelatt ved besiktigelser og takseringer. I skriftlige kilder omtales Fossesholms have første gang i 1740-årene, men gården hadde høyst sannsynlig et haveanlegg lenge før den tid. Den eneste kjente avbildningen av haven stammer fra et kart fra 1789. Fremstillingen er svært forenklet, men gir allikevel et inntrykk av hvordan haven så ut da den var på sitt største.
For rundt 20 år siden begynte jakten på den forsvunne haven. Siden den gang har arkivdykk, men først og fremst havearkeologiske undersøkelser avslørt mye om den gamle haven. Til sammen seks utgravninger i tidsrommet 2009–24 har resultert i funn som grusganger, plantehull, gjerdestolper og planterester. Dette ligger til grunn for å rekonstruere haven slik den var i årene rundt 1800.

Porten til haven

Opprinnelig var begge Fossesholms sidefløyer frittstående. Fra hovedporten gikk en akse tvers over tunet, gjennom den tilsvarende haveporten, og videre ut i haven. På slutten av 1800-tallet ble begge fløyene ombygd i sveitserstil, og sørfløyen forlenget inn til hovedbygningen. Dermed forsvant anleggets hovedakse, og forbindelsen mellom haven, tunet og hovedbygningen brutt. Siste ledd av havens rekonstruksjon blir å gjenskape haveporten – så vi igjen kan oppleve Fossesholms arkitektoniske helhet.
Haven og husene ble anlagt som en samlet enhet og følger barokkens prinsipper om aksialitet og symmetri, hvor hovedbygningen danner et corps de logis omgitt av to sidefløyer. I huset ligger herskapets representative værelser en filade – på rekke – og danner en 50 meters siktlinje gjennom huset. Gården som helhet fulgte det samme prinsippet, men i større format.

Porten til Haven er af Bindings Værk nyelig af Justitz=Raaden opsat med et loft over, og en opgang til overværelserne, alt tækket med nye Tegl, og lukket ved Bordklædning, og en nye stor Port med Jern hængslet, Laass og Klinke forsynet. –

Besiktigelse på Fossesholm, 1764.