Høstkvæld
Høsten er kommen med mørke nætter. Gamle Knut sidder ved peisen stirrer i varmen grubler og tænker.
Slik starter boken "Svartedauen" skrevet og illustrert av Th. Kittelsen, basert på Andreas Fayes "Norske folke sagn" som utkom i 1843.
De første tegningene til "Svartedauen" ble til på Skåtøy så tidlig som i 1889. Men det var ikke før han kom til den gamle lensmannsgården Sole i Eggedal i 1896, med sine falleferdige bygninger, kriker og kroker, at han fant de siste motivene til boken. På stabburet fant han motiver til to av de mest kjente illustrasjonene i boka, "Pesta i Trappa" og "Musstad". Stabburet står der den dag i dag og det er ikke vanskelig å se inspirasjonen til disse illustrasjonene.
- 1/2
Pesta i trappa Theodor Kittelsen - 2/2
Musstad
Manuskriptet gikk gjennom flere forlag før det til slutt var J.M Stenersen som ga det ut året 1900. Men verket var ingen økonomisk suksess og salget gikk svært dårlig. En del av opplaget ble liggende i materie og ble ikke bundet opp før i 1990 da Ringstrøms Atikvariat ble tilbudt restene. en nesten utrolig skjebne for et virkelig mesterverk.
Intet annet av Kittelsens bokverk modnet så langsomt som "Svartedauen", neppe noe la han i den grad alle sine evner og krefter i, og det kan trygt sies at han heller aldri nådde høyere som svart- hvitt- kunstner enn i dette dypt originale og fantasifulle arbeid, som står i en absolutt særstilling i norsk bokkunst. Med synsk innlevelse fordypet han seg i dette dystre kapittel i vår historie, det ufattelige som skjedde da et helt folk med et slag stof i fare for å bli så å si utslettet, en tildragelse som satte dype spor etter seg helt opp mot vår egen tid. I motsetning til "rikshistorien" kom Svartedauen eller den store mannedauen som den oftest ble kalt, til å angå hver eneste nordmann, fattig eller rik, hvor bortgjemt og avsides han enn bodde.
