Langhuset
For 2000 år siden stod det opprinnelige langhuset på Veien og ruvet i landskapet mens romerriket vokste seg til et gedigent imperium i Sør- og Midt-Europa.
På denne tiden var langhuset på Veien en av de største og mektigste hallbygningene i Skandinavia, og sammen med gravfeltet forteller det om et mektig høvdingdømme.
Det er funnet spor av fire langhus på Veien, og det er det største huset som ble bygget opp igjen. Huset ble reist i de samme stolpehullene, har de samme ildstedene, og har samme lengde og bredde som huset som stod på Veien for ca. 2000 år siden. Hallbygningen på Veien er ca. dobbelt så stort som andre langhus datert til samme tid og står dermed i særstilling i den norske jernalderarkeologien.
Ved et besøk i langhuset møter du en av våre guider, som kan fortelle om livet i eldre jernalder og Veiens storhetstid.
De dødes ting
Gravfeltet på Veien er et av Nord-Europas største fra eldre jernalder (500FVT-550EVT). I dag er det over 100 synlige hauger hos oss.
I utstillingen viser vi smykker, våpen og redskaper, perle i glassmosaikk og gullringer. Flere av funnene er importerte fra Europa og forteller oss at det fantes internasjonale nettverk også lenge før vikingtid. Utstillingen henter frem ulike ideer om menneskets forhold til liv og død og hvilken rolle graven og gravlegging hadde i eldre jernalder.
Om lag 90 av gravhaugene på Veien ble undersøkt på 1800-tallet, de fleste av professor Oluf Rygh. Nesten alle gravene er kremasjoner. I flere av gravene ble det funnet smykker, våpen og redskaper som forteller om jernaldermenneskets egen samtid.
Gjemt og glemt - fortellinger fra Uvdal stavkirke
En rekke gjenstander er blitt oppdaget under gulvet i Uvdal stavkirke. Disse funnene kan være med på å kaste lys over livene til menneskene som har brukt kirken helt tilbake til middelalderen. Hvordan havnet egentlig disse tingene under kirkegulvet? Og hvorfor?
I 1978 ble det gjort arkeologiske utgravinger under kirkegulvet i Uvdal stavkirke. Her ble det avdekket mange gjenstander som har funnet veien ned mellom gulvplankene gjennom flere århundrer, gjemt og glemt i jordlagene.
Kanskje har noe falt ut av en bukselomme en søndag, slik som brilleglass, fjærpenner, fiskekroker, votter og knapper. Men andre ting vitner om tydeligere hensikt om interaksjon med det overnaturlige som del av samspillet mellom hellige makter og mennesker. For eksempel har flere mennesker fått sin grav plassert under kirkegulvet. Utstillingen er på 40 kvadrat, samme størrelse som Uvdal kirke var da den ble bygget på slutten av 1100-tallet.
Gravfeltet
Gravfeltet på Veien er et av Nord-Europas største fra eldre jernalder. I Norge har vi lett for å tenke at gravhauger og langhus hører vikingtiden til, men noe av det som gjør Veien spesielt er at det var et sentralt og viktig sted allerede 1000år før vikingtid!
De fleste gravhaugene som er synlige i dag, er fra romertiden (ca. 0–400 EVT.), men vi har også noen få graver fra folkevandringstid (ca. 400 EVT) og én grav fra merovingertid (rundt 550 EVT).
Det er i dag registrert 105 gravhauger på Veien, men på 1800-tallet var det enda flere. Gravfeltet er alltid åpent for besøkende, også utenfor museets ordinære åpningstid. Du trenger ikke billett for å besøke gravfeltet.