Et kulturminne er et spor etter tidligere liv.
Gravfeltet på Veien er et av Nord-Europas største fra eldre jernalder. I Norge har vi lett for å tenke at gravhauger og langhus hører vikingtiden til, men noe av det som gjør Veien spesielt er at det var et sentralt og viktig sted allerede 1000 år før vikingtiden.
Navnet Veien er norrønt, og stammer fra ordene Ve og Vin. Ve betyr hellig eller helligdom, mens vin betyr eng eller slette. Veien blir derfor ofte tolket som hellig eng eller helligdommen på enga.
Vi har funnet rester etter fire langhus og flere ulike typer graver. De eldste gravene er flatmarksgraver fra yngre bronsealder (ca. 1100–500 FVT), som ligger skjult under bakken.
De fleste gravhaugene som er synlige i dag, er fra romertiden (ca. 0–400 EVT.), men vi har også noen få graver fra folkevandringstiden (ca. 400 EVT) og én grav fra merovingertiden (rundt 550 EVT).
I tillegg har vi funnet mange kokegroper, trolig brukt til matlaging i forbindelse med gravferder på stedet.
-
Ludvig Forbech
Arkeologien på Veien
Det er i dag registrert 105 gravhauger på Veien, men på 1800-tallet var det enda flere. Oluf Rygh kartla 151 hauger og sørget for utgravning av omkring 90 av haugene. Han jobbet for Oldsaksamlingen, det som nå heter Kulturhistorisk museum. Med et par unntak så var gravene kremasjoner med et beskjedent antall funn i hver haug. Funnene er i hovedsak redskaper, våpen og smykker.
Kongshaugen er en av gravene på Veien som ikke er en kremasjonsgrav. Graven ble utgravd i 1824 og er uten tvil den rikeste graven på Veien. Det ble funnet noe trevirke som ble kastet, men som antas å ha vært fra et gravkammer. Innenfor ble det funnet skjelettrester av en mann som lå på et bjørneskinn. I graven lå et rikt dekorert beslag til en sverdslire. Dekoren var laget av forgylt sølv, noe som var en importvare til Norge på den tiden. I tillegg var det en perle av glassmosaikk, to gullringer, et drikkehorn, en skålvekt og en del gull i betalingsringer. Det ble også funnet rester av tekstil. Noe av dette har antagelig vært fra en kappe.
-
Bjørn Johnsen/Buskerud Fylkesfotoarkiv
Veienmarka ungdomsskole
På 1980-tallet begynte noen engasjerte lærere ved Veienmarka ungdomsskole å rydde gravfeltet sammen med elever. De kontaktet fylkeskommunen og fikk i gang et samarbeidsprosjekt. Skolen holdt «jernalderdager» der andre skoler kunne komme og delta på ulike jernalderaktiviteter.
Etter hvert utviklet prosjektet seg, og det ble foretatt utgravninger der noen skoleelever fikk være med. Midt på 1990-tallet ble det stadfestet at her hadde det vært langhus. Utgravningene fortsatte til og med sommeren 2000. I løpet av den perioden ble det avdekket mange flatmarksgraver, ildsteder, kokegroper og, ikke minst, fire langhus.
Bildet er tatt under utgravningen av langhuset.
- 1/1
Bjørn Johnsen/Buskerud Fylkesfotoarkiv
Georadarundersøkelser i 2017
I 2017 ble det utført georadarundersøkelser i området hvor det ble funnet spor i bakken etter 11 gravhauger som i dag har forsvunnet.
Flere av disse haugene har vært store, men innholdet er dessverre tapt i dag. Hvorfor gravhaugene har blitt borte vet vi ikke, men de kan ha blitt fjernet på grunn av landbruk, veibygging eller husbygging. Haugene lå i nærheten av der Kongshaugen ligger i dag, som er den største gjenværende haugen på Veien.
Flere av haugene var omkranset av grøfter med tegn til gravkamre. Dette viser at det fantes enda flere monumentale gravhauger på samme område som Kongshaugen.
Undersøkelsene viste også et stort antall kokegroper lokalisert i åkerlandskapet ved langhuset og gravfeltet. Slike kokegroper er rester etter tilberedning av store måltider til høytid og fest i høvdingens hall på Veien.