På Sigdal Museum markeres året med en utendørs pop-up utstilling på museumstunet. Her får vi små innblikk i hverdagen og motivasjonen til fire kvinner i Sigdal og Eggedal som har valgt ulike former for landbruk som livsvei. Drivkraften deres er i stor grad knyttet til dyrevelferd, miljø og tradisjon. Selv om en travel hverdag byr på mange praktiske utfordringer, veier lidenskapen for dyra og landskapet tyngst.
Anne Trøseng
Hovland i Eggedal
Hovland ligger i kirkebygda nært Eggedal sentrum. Her lå den middelalderske stavkirken i Eggedal, som ble revet etter at dagens Eggedal kirke stod ferdig i 1876. Kirketuftene er fremdeles synlige på gården, som sammen med lange rekker av rydningsrøyser avslører at gården ligger i eldgammelt kulturlandskap. Her har generasjoner slitt med å rydde stein og forbedre jorda. I dag driver Anne Trøseng gården med mann og barn, mens foreldrene hennes bor i kårbolig på tunet. På gården har de nytt sauefjøs fra 2020, og driver kjøttproduksjon med Norsk kvit sau som beiter mellom de gamle rydningsrøysene.
Det er fint at ungene lærer hvor maten kommer fra. Og i ei fjellbygd er det viktig at sauene beiter og holder kulturlandskapet åpent
Linn-Merete Vatnås Bråten
Nedre Vatnås på Greenskogen i Sigdal
På folkemunne er Nedre Vatnås på Greenskogen mest kjent som "Kjørkje-Vatnås", siden den velbevarte 1600-tallskirken Vatnås kirke formelig ligger på gårdstunet. Sagnet forteller at kirken ble grunnlagt av Olav den Hellige, og at vannet i olavskilden like ved har helbredende kraft. Som 17-åring ble Vatnås Bråten den første jenta i Norge med lærlingeplass som skogsmaskinfører. Etter 23 år som tømmerhogger i Vestfold overtok hun og familien den gamle slektsgården i 2025, og ser fram til å utvikle skogen videre.
Det er flott å høgge det tømmeret generasjonene før oss har jobbet for å få fram, og mange gleder ved å høgge tømmer. Å få være i naturen samtidig som man er en del av næringskjeden. Og det å se ny skog vokse opp igjen”
Marte Grette Tovsrud
Vestre Ramstad ved Prestfoss i Sigdal
Marte Grette Tovsrud vokste opp på Grette gård i Røyken, og ble sigdøling etter å ha truffet mannen i sitt liv på naturbrukslinja ved Buskerud videregående skole. På Vestre Ramstad har de skjønnsomt renovert det gamle våningshuset fra 1740 til en funksjonell familiebolig. Gården har både økologisk gras- og kornproduksjon, gammalnorsk spælsau og skogbruk. Men som mange bønder i dag er paret allikevel avhengige av å ha jobber i tillegg til gårdsdriften.
De største utfordringene er at vi nødt til å jobbe utenfor gården for å få det til å gå rundt. Det at landbruk, kortreist mat og norskprodusert mat ikke verdsettes mer føles utfordrende for oss som produserer maten. Det snakkes mye om beredskap. Men å produsere mat tar tid og krever kunnskap vi ikke bare kan lagre i kasser i boden. Det krever at vi holder landbruket i hevd, så nye generasjoner også veit hvordan man produserer mat.
Roxana Stangebye
Ramstad ved Prestfoss i Sigdal
På Ramstad ved Prestfoss driver Roxana Stangebye melkeproduksjon med rasen Norsk rødt fe. I 2023 toppet besetningen hennes den nasjonale avdråttsstatistikken, som måler hvor mye de enkelte dyra produserer. Da ga hver av kuene hennes 15 0006 kilo melk i snitt, og hun ble den første som brøt grensa for 15 tonn. De følgende årene ble hun på kort tid både mor og enke, samtidig som hun bygde nytt og moderne løsdriftsfjøs på gården.
Det er mange utfordringer med gårdsdrift. Noen av de største er værforhold og skadedyr som kan ødelegge avlingene. Økonomisk press er også en stor bekymring, spesielt med stadig voksende kostnader for utstyr og ressurser. I tillegg må jeg hele tiden være oppdatert på nye metoder og teknologi for å utvikle gården. Å balansere drift og privatliv kan være utfordrende, men jeg prøver å huske på hvorfor jeg elsker dette arbeidet.