Hodeplagg og hårmote – i folkedrakt og bunadbruk

De gamle norske folkedraktene utgjør et rikt og variert draktmateriale. I tradisjonell folkelig draktskikk var hodeplagg en naturlig del av drakten, på linje med plagg som stakk og trøye. Hodeplagg er en svært synlig del av påkledningen og har sterk symbolverdi. De fremhever personlighet og signaliserer sosial tilhørighet og geografisk tilknytning. Samtidig forteller de om sivil status – hvorvidt personen var ung eller gammel, gift eller ugift, og om livsfaser som unghustru eller enkestand. Flere steder i Norge var hodeplaggene det siste som forsvant fra den folkelige draktskikken og ble brukt sammen med motetøy.

I utstillingen Hodeplagg og hårmote – i folkedrakt og bunadbruk får du oppleve over 70 rekonstruerte hodedrakter fra ulike steder i Norge. Utstillingen er produsert av Norsk Folkedraktforum med bidrag fra over 22 lokallag.

Utstillingen vises i 2. etasje i Plassanebygningen i perioden 15. juni til 10. august og følger museets åpningstider. Vi gjør oppmerksom på at lokalene dessverre ikke er universelt tilrettelagt.

Parallelt vises Sigdal Museums utstilling Knite kjerringhugu! om hodeplagg fra Sigdal-Eggedal, Krødsherad og Flå. Denne vises i galleriet og er tilgjengelig for rullestolbrukere.