Utsyn over tunet på Åsand, før 1940. Fjøset sees på sin opprinnelige plass nedenfor stabburene til høyre i bildet. Bildet er hentet fra digitaltmuseum.org
Sagnet forteller at når Åsandfjøset skulle bygges, var det gjetergutten på gården som bar det tømmeret som trengtes. Han tok med seg en stokk hjem fra skogen hver kveld, når han fulgte buskapen tilbake til gården. Gjetergutten må ha vært en kraftkar, for her er det svære dimensjoner på stokkene. Takket være den uvanlig gode tømmerkvaliteten har fjøset overlevd tidens tann, og fjøset var i daglig bruk helt fram til 1923!
Kanskje er sagnet om gjetergutten ikke helt sant, for dendrokronologiske undersøkelser viser at stokkene spriker litt i alder. De eldste er så gamle som fra 1580-årene og er trolig gjenbrukt fra en eldre bygning. Hovedvekten av stokkene er imidlertid felt vinteren 1614-15, og fjøset ble sannsynligvis satt opp sommeren 1615 eller noen få år senere.
Fjøset ble flyttet til Sigdal Museum på 1940-tallet som en av de første bygningene på museumstunet i Prestfoss. Siden den gang har bygningen sunket en god del, og fjøset hadde store råteskader i bunramma. Heldigvis er de skadede delene "nye" og stammer fra da fjøset ble satt opp på museumstunet.
I løpet av sommeren og høsten 2026 rulles bygningen ned, grunnen forbedres og det blir laftet ny bunnramme før de gamle stokkene legges tilbake på plass. Det blir litt rot på tunet i sommer - men kom gjerne innom og følg arbeidets gang!
Restaureringen er gjort mulig takket være støtte fra Sparebankstiftelsen DNB.
- 1/1
