Utstillingsåpning Calina Pandele Yttredal

Om utstillingen av Cecilie Emilia Kähler, museolog, kulturhistoriker og kurator

Sommerens separatutstilling på Portåsen er bygget opp omkring to rom; I østre galleri presenteres delen "I dette øyeblikk", mens vestre galleri rommer "Livet er en drøm". Gjennom disse to delene undersøker Calina Pandele Yttredal ulike former for tilstedeværelse, erindring og overgang i møte med natur og landskap. Selv om rommene har ulike stemninger og rytmer,finnes det også synlige forbindelser mellom dem. Flere av arbeidene kretser rundt erfaringer som vanskelig lar seg fastholde helt; øyeblikk, minner og stemninger; mellomromstilstander før bevegelse og forandring.Portåsen, Herman Wildenveys barndomshjem, danner rammen rundt utstillingen. Stedet er tett knyttet til naturen og landskapet som preget mye av Wildenveys diktning, og denne naturtilknytningen ligger også som et bakteppe for Yttredals arbeider. Hos Wildenvey møter vi ofte en natur preget av nærvær, lys og en grunnleggende tillit til livet. I Yttredals billedunivers finnes også det vakre og sanselige, men samtidig ser man også en tilstedeværelse av noe skjørt og urolig. Naturens sårbarhet og menneskets påvirkning på omgivelsene har lenge vært en viktig del av kunstnerskapet til Yttredal. Dette kommer imidlertid sjelden til uttrykk som direkte fortellinger. Snarere ligger det som et underliggende nærvær i flere av arbeidene; i forskyvningene og stemningene og i relasjonen mellom individene og omgivelsene de befinner seg i.

En annen inngang til utstillingen er gjennom det liminale*; erfaringen av å befinne seg i overganger hvor noe er i ferd med å endre karakter uten ennå å ha funnet en ny form. Denne følelsen finnes gjennom hele utstillingen, men kommer til uttrykk på ulike måter i de to rommene. 

Det første rommet, I dette øyeblikk, er tett knyttet til observasjon og nærvær. Flere av verkene fanger korte og flyktige situasjoner; lys gjennom vegetasjon, bevegelser i naturen, tåke, vannflater eller plutselige møter med dyr i landskapet. Mange av arbeidene har et umiddelbart og sanselig uttrykk, nesten som glimt eller fragmenter av erfaringer som oppstår og forsvinner igjen før man rekker å holde helt fast i dem. Vi møter figurer som står alene. Dyreskikkelser opptrer som stille og sårbare tilstedeværelser; varsomme, vaktsomme og til tider med en følelse av uro i møte med omgivelsene rundt seg. Flere av dem synes å befinne seg i situasjoner hvor noe er i ferd med å forandre seg, eller hvor tilhørigheten til omgivelsene ikke er helt avklart.

I det andre rommet, Livet er en drøm, dukker mange av de samme spørsmålene opp igjen, men i en annen form. Der det første rommet er knyttet til øyeblikket og den skjerpede oppmerksomheten som kan oppstå i møte med verden, beveger dette rommet seg mer inn idrømmens og erindringens landskap. Hvis øyeblikket handler om å stå midt i en erfaring,handler drømmen i større grad om hvordan slike erfaringer bearbeides og forandrer seg overtid. Her glir minner, erfaringer og forestillinger inn i hverandre, og motivene virker løsere og mindre stabile.

I Livet er en drøm, møter vi også individer som står alene. Følelsen av ensomhet fra det førsterommet følger med videre, men den oppleves annerledes her og i et annet perspektiv. Naturformer, dyr og menneskelige skikkelser fremstår som rester av minner eller stemninger som har endret seg over tid. Flere av figurene virker som om de befinner seg i en slags ventetilstand, eller prøver å orientere seg i noe uavklart og stort.Sett sammen åpner de to rommene for en mer eksistensiell lesning av utstillingen. Både i detintense nærværet i det første rommet og i det mer drømmeaktige uttrykket i det andre møter vi figurer som virker å være i overgang mellom noe som har vært og noe som ennå ikke har fått form. Flere av arbeidene bærer også på en stillhet og avstand som kan vekke tanker omensomhet, tap og det å være i endring.

Denne følelsen av overgang ligger ikke bare i motivene, men også i måten arbeidene er bygget opp på. Yttredal arbeider i ulike teknikker, noe som også kommer frem i utvalget til denne utstillingen. Flere av verkene er utført med transparente lag og åpne flytende strøk hvor former og konturer gradvis glir over i hverandre. Med bruk av iriserende medier fanger og reflekterer enkelte arbeider lyset på måter som gjør at overflatene forandrer karakter når man beveger seg i rommet, mens andre skaper den samme flyktigheten gjennom tørrpastell, lette linjer og disige overganger.

Det finnes også en åpenbar kompositorisk bevissthet og selvsikkerhet i arbeidene. Selv i de mest oppløste motivene holder bildene en trygg retning og balanse. Den lette behandlingen av overflatene gjør derfor ikke uttrykket skjørt eller tilfeldig. Tvert imot gir de åpne strøkene og de graderte overgangene arbeidene en egen tyngde og konsentrasjon. Tittelen Tideverv samler mange av disse trådene. Ordet rommer en følelse av skifte; noe som er i ferd med å endre karakter uten å ha funnet sin endelige form. Slik kan tittelen også leses som en nøkkel til utstillingen som helhet. Den peker mot landskapene, figurene, lyset og materialene, men også mot erfaringene arbeidene berører; de øyeblikkene i livet hvor noe er i ferd med å ta slutt, begynne eller forandre seg.Portåsens historiske omgivelser tilfører arbeidene en egen materialitet og tyngde. I møtet mellom natur, kulturhistorie og Yttredals billedunivers oppstår en utstilling som kretser rundt forgjengelighet og erfaringen av å stå stille i en bevegelse. Liminale overganger mellom steder, tider og tilstander; mellom det man kjenner, det man husker og det som er i ferd med å tre frem.

*Liminal kommer fra det latinske limen som betyr terskel. Antropologen Victor Turner bruktebegrepet om overgangsfaser hvor mennesker befinner seg mellom ulike livssituasjoner eller identiteter.