Labro kraftstasjon

Støping av fordelingsbasseng 1 og 2. Basseng 1 er midt i bildet med stillas og forskaling og en mann står på stillaset, mens basseng 2, som kan skimtes i venstre billedkant, er ferdig.

Nederst ser vi hullet hvor vannrøret til tresliperiet skal kobles på. Til høyre for bassenget ligger det en stor mengde tønner som har inneholdt sement. En mann med hest og vogn står oppe på veien ovenfor haugen med tønner.
Foto: Peder Brath

Montering av vannledning. Den store vannledningen som går ut fra fordelingsbasseng 1 er forgrenet til to mindre vannledninger. Tresliperiet hadde to sliperier, kalt «Norge» og «Sverige» De to rørene gikk til hvert sitt sliperi. Vannrørene ble levert i lengder, som så ble klinket sammen på stedet. Her blir en lengde løftet på plass ved hjelp av en bukk og en talje.

I bakgrunnen ser vi at det er bygd en tømmerrenne der hvor sementtønnene på forrige bilde lå. Den ble brukt for å få tømmer fra Lågen og frem til området på oversiden av tresliperiet. Vi ser også at forskalingen til fordelingsbasseng 1 er fjernet.
Foto: Peder Brath

Utsprengning av utløpskanal fra kraftstasjonen sett fra der hvor kraftstasjonen nå ligger og mot Gravenfoss. Trolig er det tidlig i 1909 ettersom det ligger snø på bakken. Seks arbeidere holder på med ulike oppgaver. Ingeniøren står og ser på mens en kran løfter opp en stor stein som er sprengt ut.

Bak ser vi tømmerrenna som ledet tømmeret forbi Labrofossen. Vi ser også at det er satt opp strømstolper for å forsørge anlegget med strøm. Kanskje for å drive krana og kanskje også en lensepumpe som kan befinne seg i skuret til venstre i bildet?
Foto: Peder Brath

Støping av gulv i kjelleren. Vi ser den støpte kjellerveggen og teglsteinsveggen i maskinhallen. Det er lagt ut kraftige jernbjelker i kjelleren før det blir støpt gulv over kanalen som går under kraftstasjonen.

En mann står til knes i betongen, mens ingeniøren står og betrakter arbeidet. Bak ham ser vi røret som skal lede vannet fra den turbinen som i dag er turbin 2, regnet nordfra, ned i utløpskanalen. Den andre arbeideren står ved en luke som trolig var der hvor vannledningen til turbinene skulle komme inn i kraftstasjonen.
Foto: Peder Brath

Første byggetrinn er så godt som ferdig. Bildet er tatt fra skråningen opp mot det som i dag er Labrokafeen. En mann står på et stillas og jobber ved et av vinduene i tårnet. Til venstre kan vi se litt av det som var tresliperiets hus for tørking av tremasse, og som i dag rommer verksteder for Glitre Energi og kunsthåndverkere.
Foto: Peder Brath

Den kjente fotografen Anders Beer Wilse besøkte Labro flere ganger, blant annet under monteringen av de to første aggregatene i desember 1910. Ingen av generatorene er ferdig innkapslet, men generatoren på aggregat 2, (nå 3) ser ut til bare å mangle noen få dekselplater. Gulvet er støpt, men det har ikke blitt lagt fliser ennå.
Foto: Anders Beer Wilse

Da Labro kraftstasjon stod ferdig i 1910 hadde den to aggregater (nr. to og tre regnet nordfra). Hver av turbinene hadde en ytelse på 3000 hk. Allerede i februar 1911 kjøpte Drammen kommune tresliperiet, kraftstasjonen og fallrettighetene i Labrofossen av Labro Træsliberi. Treliperiet fikk leie sliperiet og vann til drift etter oppkjøpet. I 1917 fikk Drammen kommune tilbud om å løse inn leiekontrakten og kjøpe maskinene til tresliperiet, noe man også gjorde, og tresliperiet ble deretter lagt ned.

Tresliperiet ble revet og kraftstasjonen ble påbygd mot nord. Deretter ble de to vannrørene fra tresliperiet forlenget ned til kraftstasjonen og ble brukt til å drive det som nå er aggregat 1. Dette aggregatet ble satt i drift i 1920 og hadde en ytelse på 4600 hk. På forhånd hadde man satt inn et aggregat i sørenden av kraftstasjonen, som ble satt i drift i januar 1919. Dette hadde en turbin med en ytelse på 4000 hk.

På dette bildet som er tatt tvers over Lågen nederst i fossen, ser vi at det nye tilbygget helt til venstre på kraftstasjonen er ferdig. Til venstre for kraftstasjonen ruver pipa til tresliperiet. Den ble ikke revet før under andre verdenskrig. Mellom trærne litt lenger til venstre kan vi skimte klokketårnet til spisebrakka.

I 1925 ble det besluttet å utvide Labro kraftstasjon i retning sørover med et femte aggregat på 8000 hk og med plass til ytterligere ett aggregat av samme størrelse. Utvidelsen ble satt i drift nyttår 1926-1927. De gamle aggregatene ble også bygget om, og Labro kraftstasjon fikk nå en total maskinytelse på 25 500 hk. 

Gulvet i den eldste delen ligger på kote 91, mens det i den nye delen ble senket til kote (høydekurve) 90 for å redusere sugehøyden for turbinene. Undervannet ligger på ca. kote 85. 

Anleggsarbeid under utvidelsen av Labro kraftstasjon. En dykker er på vei ned i utløpskanalen via en stige for å feste kjetting rundt stein som skal løftes opp fra utløpskanalen. To menn i dress observerer fra kanten av kanalen. Tømmerrenna kan sees i bakgrunnen. Bildet er tatt i 1925. 
Foto: Norsk Hydro ASA/NIA

Anleggsområde og anleggsarbeidere under utvidelse av Labro kraftstasjon. Fem mann i arbeid på det nye taket mellom de to tårnene. Vi ser nordre tårn i bakgrunnen hvor det er måkt snø nederst mot takutstikket. Det er satt opp en stolpe med en lampe på for å få litt arbeidslys. Bildet er tatt vinteren 1925-1926.
Foto: Norsk Hydro ASA/NIA

Anleggsområde og anleggsarbeidere under utvidelse av Labro kraftstasjon. Bildet er tatt fra sør, på brospennet til tømmerrenna over Numedalslågen. Fra venstre tømmerenna, damhuset med fordelingsbasseng og rørgate, Labro kraftstasjon med utløpskanalen og tresliperiets tørkehus. Det står stillas rundt tårnet på damhuset. På høyre side av utløpskanalen ses den støpte sikringen av kanalen med påleavstivning. Bildet er tatt i 1926.
Foto: Norsk Hydro ASA/NIA

Anleggsområde og anleggsarbeidere under utvidelse av Labro kraftstasjon. Kraftstasjonen har kommet under tak og det skal holdes kranselag. Sju arbeidere står på stillaset og trappegavlen og en står på gavlen på søndre tårns nordøstre side. Bildet er tatt vinteren 1925-1926.
Foto: Norsk Hydro ASA/NIA

Anleggsområde og anleggsarbeidere under utvidelse av Labro kraftstasjon.
Sju anleggsarbeidere sitter under spiraltrommen til den nye turbinen som skal monteres. 
Foto: Norsk Hydro ASA/NIA

Anleggsarbeid under utvidelse av Labro kraftstasjon. De samme mennene som på forrige bilde står oppstilt foran en transportvogn med drag til to hester rett før man kommer frem til kraftstasjonen. Tørkehuset til Labro Træsliberi, i bakgrunnen. Kassen på vogna har påskriften "Norsk Elektrisk & Brown Boveri, Oslo".

Norsk Elektrisk & Brown Boveri leverte generatoren til det nye aggregatet, aggregat nr. fem, som ble satt i drift til nyttår 1926-1927, men også to transformatorer og det meste av apparatanlegget. På bakken bak vogna ligger en talje. Kroken på en blokk med tre skiver er festet til en wire bak vogna, mens den andre blokken er festet til et tre lenger opp i bakken for å holde igjen vogna. Bildet er tatt i 1926.
Foto: Norsk Hydro ASA/NIA

Maskinhallen i Labro kraftstasjon. Maskinhallen sett fra sør. Bildet er tatt fra traverskrana. Det nye aggregatet, som er nærmest i bildet, er ferdig montert, men gulvflisene er ikke ferdig lagt. Bildet er tatt i 1926.
Foto: Norsk Hydro ASA/NIA