Jul på museet

Vår moderne julefeiring har røtter i det førkristne midtvintersblotet. Det har gjerne blitt tolket som en fruktbarhetsfest, holdt i forbindelse med vintersolverv – festen innvarslet at vinteren var snudd, og bar med seg ønsker om en god avling i året som kom. Mange elementer fra den norrøne julen overlevde i tilpasset form etter at Norge ble kristnet i årene rundt 1000. Blant annet overlevde ordet jól (ord fra proto-germansk jehwlą/feiring).

Allikevel har julefeiringen, slik vi kjenner den i dag, i stor grad oppstått på 1800-tallet. Det industrialiserte samfunnet brakte med seg en overflod av nye varer, og en ny middelklasse med bedre råd og mer tid til familieliv. Nå ble julen barnas og familiens høytid – noe den ikke hadde vært tidligere. Juletre med juletrefester, julegaver, julekort, julehefter og egen julepynt begynte å bli vanlig hos de bedrestilte. Skikkene har senere gradvis bredt seg utover i samfunnet. I Norge er juletre første gang kjent i 1820-årene. Forfatterinnen Gustava Kielland, som var født på Kongsberg i 1800, husket fra sin barndom at man hverken hadde juletre eller gaver.