Hopp til hovedinnhold

Møllehistorie

  • Marius Seierstad, NYG reklame

Møller har spilt en viktig rolle i landbrukssamfunnet, særlig frem til midten av 1900-tallet. Møller har eksistert siden middelalderen. Det var en tid da folk var avhengige av kverning av korn for å produsere mel. Møllene var sentrale i lokalsamfunnene og tilbød en nødvendig tjeneste for bøndene.

De tidligste møllene var vannmøller, som utnyttet energi fra elver og bekker. Sigdal, med sine mange vannveier, var ideelt for slike møller. Vannmøllene var ofte bygget med en enkel konstruksjon, der vannets kraft drev en kvernstein som malte kornet.

I «jordebok over odels og pantegods i Sigdal og Modum» fra 1657 er det nevnt at det var 30 bekkekvenner og to fossekvenner i Sigdal og Eggedal. Ei kvenn er dialekt for kvern eller mølle. Hvis man hadde en bekk med såpass fall at en «kvænnekall» kunne drive en liten mølle i flomtiden, så hadde man en bekkekvern. Ved matrikuleringa i 1723 finner vi at det var 21 kverner i Eggedal – dette var helst bekkekverner eller fossekverner

Gjennom hele 1800-tallet hadde man overalt, både i Sigdal og Eggedal såkalte bekkekverner. Kjøpemel var det ikke lett å få tak i på den tiden, og de fleste hadde ikke penger til å kjøpe mel. Man måtte greie seg selv, og måtte nok fint bruke melet fra bekkekverna, selv om melet var temmelig grovt.

  • Håkon Frøvold demonstrerer Mølla Marius Seierstad, NYG reklame

I løpet av 1700- og 1800-tallet ble mølleteknologien mer avansert. Det kom flere møller til bygdene, og noen av dem ble drevet av damp og senere elektrisitet. Dette bidro til at møllene kunne betjene flere brukere og produsere større mengder mel.

I 1850- og 60 årene begynte de gamle bekkekvernene å forfalle, og det ble behov for møller som kunne motta korn til maling fra flere. Da ble det anlagt flere større møllebruk. I 1860 ble Sandsbraaten mølle ved Horga anlagt. I 1883 ble en mindre mølle ved Albjerkfossen nedlagt, og det ble bygget en nye større mølle for distriktet. Fra våren 1878 kom Sigdal aktiemølle i drift. I 1876 dannet man aktieselskap for oppførelse av mølle med drivkraft fra strykene ved Anfindrud. Møllens oppførelse kostet mellom 30-40.000 kroner, aktieselskapet fikk en betydelig gjeld og møllen var lenge en meget dårlig forretning for aktieeierne.

I Eggedal var det lenge dårlig stilt med møllebruk etter at de gamle bekkekværnene begynte å forfalle og litt etter litt gikk ut av bruk. Man måtte reise helt til Sigdal for å få malt korn. Det var en lang og besværlig vei til nærmeste mølle. Etter initativ fra K. K. Rugland ble det i 1910 dannet et aktieselskap (i dag, aksjeselskap) for oppførelsen av en mølle i Eggedal. Selskapet hadde 83 aksjonærer og en aktiekapital på kr. 12.150,- Aktiemøllen ble oppført på Omnanjordet med kraft fra Kjerujeldfossen, og den første sekken med korn ble malt den 29.mars 1912. Den var helt tidsmessig innrettet og ble drevet med turbin. Aktiemøllens oppførelse var en meget påkrevende foretakelse, den hadde fra begynnelsen av mye å gjøre, og gikk også med overskudd fra begynnelsen av.

Møllene fungerte ikke bare som produksjonssteder, men også som sosiale møteplasser. Bønder kom for å kverne korn og utveksle nyheter, noe som gjorde møllene viktige for fellesskapet.

  • De gamle protokollene fra når Mølla var i bruk kan man se på Eggedal Mølle, kanskje kjenner du igjen noen navn der. Marius Seierstad, NYG reklame

Etterkrigstiden førte til endringer i landbruket og matkulturen. Industrialiseringen og fremveksten av storskalalandbruk førte til at mange mindre møller ble lagt ned. Noen ble modernisert og drev med større kvanta, men mange av de tradisjonelle møllene forsvant.

Eggedal Mølle var i årlig drift frem til 19.september 1965, da generalforsamlingen besluttet å legge ned driften. Styret for aksjemølla ville gjerne at mølla skulle bevares og etter hvert ble det til at lærer Sigurd Tveiten kjøpte mølla og den 20 mål store mølleeiendommen.

Sigurd Tveiten arbeidet for museum i Eggedal og etablerte «Tveitensamlingene» som Eggedal Mølle er en del av. Han testamenterte senere «Tveitensamlingene» til Sigdal kommune, og fra 2.desember 1987 er det kommunen som er eier. Mølla ble gjenåpnet etter omfattende restaurering i kulturminneåret 1997. Den var da Sigdal kommunes kulturminne.

I dag er flere historiske møller vernet som kulturminner, og det er en interesse for å bevare denne delen av Norges kulturhistorie. Møller som i dag står igjen er ikke bare bygninger; de er også vitnesbyrd om en tid da landbruket preget samfunnet og økonomien, og de forteller historien om hvordan folk har utnyttet naturressurser for å støtte sitt daglige liv. Eggedal Mølles historie er en viktig del av den regionale historien, som reflekterer utviklingen av landbruk og industri i Norge.

  • 1/5
    Marius Seierstad, NYG reklame
  • 2/5
    Marius Seierstad, NYG reklame
  • 3/5
    Marius Seierstad, NYG reklame
  • 4/5
    Marius Seierstad, NYG reklame
  • 5/5
    Marius Seierstad, NYG reklame
Museum24:Portal - 2025.01.29
Grunnstilsett-versjon: 2